Hvorfor?
Skriv melding
Gjesteboken
Viser: 2698-2712 av 4197
Melding nr:
2712:
Navn: Prestegruppa
Dato: 17.01.2016 - 11:04
Bosted: Holmestrand
Hjemmeside: presthellige.no
Melding:

Jesus, også kjent som Jesus Kristus, Jesus fra Nasaret og Jesus Galileeren. Den sentrale skikkelsen i kristendommen. Usikkert fødselsår. Levde i Galilea frem til cirka år 30.

Navnet Jesus er en gresk form av et vanlig jødisk navn, Jeshu'a (arameisk, hebr. Jehoshu'a, 'Gud frelser'); Kristus er gresk av den jødiske tittelen Messias, den salvede. På Jesu tid var Messias en eskatologisk skikkelse; kongen av Davids ætt som skulle utfri Israel. Navnet Jesus Kristus uttrykker derfor de troendes tidligste bekjennelse: Jesus er Messias. Det greske Kristus (eg. Christos) hadde ikke samme titulære klang og ble oppfattet som et navneledd. Jesu verdighet ble derfor uttrykt med tittelen kurios, Herre, og den kristne bekjennelsen ble Herre Jesus, dvs. Jesus er Herre.

I sin levetid ble Jesus trolig kalt Jesus Galileeren eller Jesus fra Nasaret (Mark 1,24; 10,47; Matt 21,11; 26,69ff; Luk 24,19).
Jesu liv og død
Kildene

Kildene til Jesu liv er først og fremst evangeliene i Det nye testamente. Det finnes noe Jesustradisjon spredt i annen litteratur (bl.a. hos Paulus), også ord vi ellers ikke kjenner til. Det er usikkert hvilken kildeverdi det omfattende apokryfe evangeliematerialet har. Mange avviser dette som sent og sekundært, men det kan ikke utelukkes at det finnes noe som kan gi opplysninger om den eldste Jesustradisjon, f.eks. i Tomasevangeliet. Jødiske, ikke-kristne kilder nevner Jesus først i sene og omstridte innskudd, og de få kilder som ellers finnes, har betydning for urkristendommens historie, men ikke for historisk kunnskap om Jesus.

Evangeliene forteller om Jesus i ettertid og i lys av kirkens tro på ham. Jesu liv, gjerning og forkynnelse blir ikke nøytralt dokumentert, men er del av det glade budskap om Jesus Kristus. Spørsmålet om tilgangen til den historiske Jesus i forhold til den forkynte Kristus har derfor stått sentralt i nyere teologihistorie, og evangelienes kildeverdi har vært gjenstand for ransakende historisk-kritiske undersøkelser (se nedenfor, Jesusforskning).
Liv og virke

Jesus vokste opp i Nasaret i Galilea som sønn av tømmermannen Josef og Maria, og med flere søsken. Gjennom Josef nedstammet han fra David, og selv de tekstene som reduserer Josefs betydning, holder fast ved at han påtok seg farskapet. Ifølge Matteus og Lukas ble Jesus født i Davids by, Bethlehem, men dette er en omstridt tradisjon. Fødselsåret kan heller ikke bestemmes nøyaktig. I voksen alder flyttet Jesus til Kapernaum, men han etablerte seg ikke med kone og barn, slik det var vanlig for jødiske menn. Vi vet lite om ham før han ca. 30 år gammel lar seg døpe av Johannes og innleder sitt offentlige virke (Luk 3,1 f). Dette varte bare en kort tid, kanskje bare ett år (jfr. de synoptiske evangelier) og ikke mer enn tre (jfr. Joh), og i denne perioden befant han seg stort sett på vandring, først og fremst i Galilea. Han ble korsfestet i Jerusalem i forbindelse med påskehøytiden ca. år 30.
Dom og død

Beretningen om Jesu lidelse og død ble tillagt stor betydning. Historien utgjør en tredjedel av Markusevangeliet, det eldste av evangeliene, og antagelig var det dette stoffet som først ble samlet i en løpende fortelling.

Siden korsfestelse var en romersk henrettelsesmetode, må den romerske landshøvding Pontius Pilatus ha felt dommen. For øvrig har både domsgrunnlaget og ansvarsfordelingen mellom jødiske og romerske rettsinstanser vært sterkt omdiskutert i den historiske og juridiske vurderingen av Jesu død. Evangeliene beskriver det som et samspill mellom jødiske og romerske interesser, selv om noen av kildene åpenbart har hatt interesse av å mildne Pilatus' rolle på jødenes bekostning.

Antagelig ble Jesus henrettet som en urostifter, og mange mener at hans renselse av tempelet (Mark 11,15–19; Matt 21,12–17; Luk 19,45–48 og Joh 2,13–16) er spor av den hendelsen som utløste pågripelsen. Tradisjonen om korsinnskriften I.N.R.I. (Jesus Nazarenus Rex Iudaeorum, 'Jesus fra Nasaret, jødenes konge') kan tyde på at Jesus ble henrettet som messiaspretendent (jødenes konge), noe som kan ha dannet utgangspunktet for utviklingen av en messiansk kristologi i urkirken.

Jesus oppfylte ikke de vanlige forestillinger om frelseskongen Messias, og han unngikk antagelig å bruke betegnelsen om seg selv, selv om sider ved hans virksomhet kunne vekke slike forventninger. Henrettelsen av ham skuffet dem som trodde at med ham skulle utfrielsen komme. Det å begrunne og belegge hans messianitet ble derfor viktig for den tidlige kirke. Her spilte tekstene om Herrens lidende tjener (Jes 53), som tradisjonelt ikke hadde vært messianske, en sentral rolle.
Forkynnelse og lære

Proklamasjonen «Guds rike er kommet nær» (Mark 1,15) var ifølge de synoptiske evangeliene programoppslaget for Jesu ord og gjerning. Matteus og Lukas antas å ha kjent en omfattende tradisjon av Jesus-ord (logia) fra en kilde som kalles Q (av ty. Quelle, 'kilde'). Noen forskere har i dag lagt dette til grunn for en beskrivelse av Jesus der han først og fremst er en galileisk visdomslærer. På dette grunnlag har noen utviklet en kristologi der Jesus er Gudsvisdommens (Sofias) sønn eller Visdommen selv kommet i kjød, dvs. en visdomsversjon av forestillingen om Jesus som Logos (Ordet) kommet i kjød (jfr. Joh).

Ifølge disse forskerne har Jesus stilt seg kritisk til makter og myndigheter og talt de svake og utstøttes sak. Det spesielle ved deres bilde er at Jesus fremstår uten et spesielt religiøst språk eller program. En avgjørende kritikk mot dette bildet er at det baserer seg på en isolert utnyttelse av én ordkilde som vi ikke sikkert vet har eksistert. Dette må nødvendigvis bli en amputert versjon som mangler trekk det øvrige fortellingsstoffet gir (dvs. fortellingen om Jesu handlinger og hans liv, død og oppstandelse). Det mangler også de profetiske og apokalyptiske innslag som for noen var karakteristisk for Jesus. Disse trekkene knytter ham til en sterk tradisjon innenfor jødedommen, som i hans samtid kom til uttrykk bl.a. hos esseerne (Quamransamfunnet). Det er ikke sannsynlig at Jesus hadde noen direkte forbindelse med dem, men mye taler for at han opprinnelig var knyttet til bevegelsen rundt Døperen Johannes.

Mens tidligere Jesusfremstillinger var opptatt av hans originalitet og enestående posisjon, er dagens interesse å tolke Jesus så tett på sin samtid og lokale tilhørighet som mulig. Dette er også en reaksjon på en metode som ved hjelp av en dobbelt avgrensning prøvde å sikre en tilgang til den historiske Jesus: bare det som ikke kunne forklares utfra hans bakgrunn og samtid eller ut fra kirkens interesser i ettertid, kunne med sikkerhet tilskrives Jesus selv. Dette skaper et minimalistisk bilde der de originale trekkene er isolert.

I ord og handling målbar Jesus et budskap som ikke respekterte den grensesettende forskjell mellom rent og urent, som angrep det moralske og religiøse hykleri, og som tilkjente også de utstøtte og forkomne menneskelig likeverd og en rettmessig plass i det Guds rike som han proklamerte var kommet nær. Gudsrikets nærhet var et signal om at Gud ville vende på den orden som råder i en urettferdig verden, slik at herskere mister sin makt, de små opphøyes, og de fattige blir salige arvinger til jorden. Den jødiske historie har mange eksempler på at det religiøse budskap har et sosialt uttrykk, slik sett går Jesus inn i en profetisk tradisjon. Men sosial reform var ikke hans fremste oppdrag; Jesu ord og handlinger var virkekraftige tegn på hva Gud selv skulle gjøre når denne tid og denne verden snart ble brakt til ende i et apokalyptisk oppgjør. I påvente av dette samlet han rundt seg en krets av disipler som fulgte kallet om å oppgi det som normalt sikret deres liv, nemlig slekt, eiendom og erhverv.

Jesus opptrådte med suveren myndighet, og synes å ha vært overbevist om at han kjente og kunne tolke Guds vilje rett. De fleste fester tiltro til tradisjonene om at han helbredet syke, men det virker ikke som han ble oppfattet som en av de mange magikerne. Helbredelsesunderne ble først og fremst presentert som barmhjertighetshandlinger, selv om de også hadde karakter av konfrontasjon med makter man mente bandt mennesker til smerte, sorg og død. Isolert betraktet var de tvetydige handlinger; Jesu motstandere benyttet dem til å anklage ham for å stå i ledtog med den onde selv. I evangelienes lidelseshistorie er det fremstilt som en ironisk dimensjon at undergjøreren som hadde frelst andre, ikke kunne redde seg selv – fordi han ikke ville eller skulle. Evangeliene forstår lidelsesveien som hans ytterste kallsgjerning, den beseglet hans lydighet mot Guds vilje og var en seier over døden og det onde ved at han underkastet seg den. Siden han led uskyldig, var hans lidelse stedfortredende, og i siste instans, gjennom oppstandelsen, en triumf over alle de makter som vil skille menneskeheten fra Guds kjærlighet, slik Paulus et par tiår etterpå tolket det.
Motstandere og tilhengere

Jesu lære og liv kan ikke forstås uavhengig av den motstand han møtte og den utgang livet hans fikk. Var hans død en politisk tilfeldighet, eller opptrådte han på en måte som de religiøse og politiske myndigheter faktisk kunne ha grunn til å frykte? Det synes overbevisende belagt at Jesus møtte motstand blant religiøst og politisk toneangivende grupperinger, selv om evangelienes bilde av fariseerne som Jesu hovedmotstandere ikke yter dem rettferdighet. Riktignok kan det hos Jesus ikke spores noen polemikk mot romerne spesielt. Vasallfyrsten i Galilea Herodes Antipas og evangeliene har bevart tradisjoner om at både Døperen Johannes og Jesus angrep Herodesdynastiet på en måte det oppfattet som truende.

Han fant særlig støtte blant småkårsfolk, og han vant seg en gruppe disipler som fulgte ham på hans vandringer i Galilea og siden til Jerusalem. Blant dem var en spesiell krets, «de tolv» (Mark 3,16–19), og også noen kvinner, kvinnene fra Galilea (Mark 15,40f; Luk 8,1–3). Denne gruppen har i ettertid vært viktige vitner og tradisjonsbærere. En i den nærmeste krets, Judas Iskariot, gikk til slutt motstandernes ærend og forrådte ham, og under rettergangen og korsfestelsen prøvde mange av disiplene å redde seg unna.

Denne miserable slutten ble snudd til en ny begynnelse da Jesus noen dager etter sin død sies å ha vist seg for noen av disiplene samtidig som noen av kvinnene i hans følge fant graven tom. Oppstandelsen ble bekreftelsen på at også hans død hadde guddommelig mening, samtidig som den var en seier over dødens makt og et løfte om evig liv fra Gud, som er alt livs opphav. Disiplenes erfaringer med den oppstandne gav støtet til at Jesusbevegelsen ble videreført i det som skulle bli den kristne kirke. Der levde erindringen om hva Jesus hadde sagt og gjort i stadig nye gjenfortellinger innenfor rammen av den store fortellingen om ham.
Den kristne lære om Jesus, kristologien

De nytestamentlige skriftene forutsetter at mennesket Jesus på en spesiell måte representerte Guds vilje og nærvær i verden og gav til kjenne hvem Gud er. Dette er utgangspunktet for den kristne lære om Jesus Kristus, kristologien. Allerede i Det nye testamente avtegner det seg visse kristologiske trekk, ofte knyttet til titler eller betegnelser som allerede hadde et visst betydningsinnhold. De viktigste er Messias, Herren, Guds Sønn (Sønnen), Visdommen, Logos og Frelser. Tittelen Jesus kan ha brukt om seg selv, Menneskesønnen, finnes imidlertid bare i hans egne ord. Noen steder kan vi spore en tematisk anvendelse av profetiske, prestelige eller kongelige kategorier for å beskrive Jesu betydning.

I den oldkirkelige dogmedannelse kom særlig Johannesevangeliet til å spille en viktig rolle med sitt syn på Jesus som inkarnasjonen av det guddommelige skaperord, Logos. Logos hadde vært hos Gud i begynnelsen, og dette var et belegg for Kristi pre-eksistens. I Johannesevangeliet fantes også ansatser til en lære om treenigheten, samtidig var det klart anti-doketisk, dvs. det avviser at Jesus bare tilsynelatende hadde en fysisk, menneskelig eksistens. Ytterpunktene var enten å hevde at Jesus bare var et ekstra begavet menneske, eller å se hans menneskelighet som et skalkeskjul for hans egentlige guddommelighet.

Den første store strid i kirken om dette, arianiske strid på 200–300-tallet, har fått navn etter Arius (se arianere). Han ville fastholde at Gud er den totalt forskjellige, som alene er opphav til hele skapelsen og som eksisterte før Sønnen. Sønnens status er et resultat av Faderens beslutning og vilje. For Arius' motstandere var dette å frakjenne Sønnen guddommelighet og redusere ham til en skapning blant andre skapninger. Bønn til Kristus inngikk allerede i gudstjenesten, og dersom han var for en skapning å regne, ville dette være avgudsdyrking. Det var også viktig at skapningen ikke kan frelse seg selv; bare Gud kan frelse. Siden Jesus Kristus er frelser, kan ikke hans guddommelighet betviles. Hensynet til frelseslæren får avgjørende kristologisk betydning. Ikke bare må frelsen komme fra Gud; det menneskelige må også forenes med det guddommelige for at det skal kunne forvandles. Derfor, ifølge Athanasius av Alexandria, «ble Gud menneske for at vi skal kunne bli guddommelige», et kjerneutsagn særlig i østkirkens tradisjon.

Den arianske strid endte med at kirkemøter i Nikea (325) og Konstantinopel (381) vedtok en bekjennelse som avviste arianismen, Den nikenske trosbekjennelse. Denne inngår i de fleste kirkers bekjennelsesgrunnlag.

Her ble forholdet mellom Gud Fader og Jesus Kristus definert på en måte som fastholdt at de var av samme guddommelige vesen. Dette gjorde spørsmålet om hvordan det guddommelige og det menneskelige hos Kristus forholdt seg til hverandre desto mer brennende. Konsilet i Kalkedon 451 slo fast at Kristus var en person, ett subjekt, med to naturer, som verken kunne blandes eller skilles. For øvrig aksepterte man at forholdet mellom den guddommelige og den menneskelige natur kunne forklares på ulikt vis. Vedtaket i 451 førte til brudd med de monofysittiske kirker som hevdet at Kristus bare hadde én natur (mono fysis), som var guddommelig. Dette gjelder fremdeles for mange orientalsk-ortodokse kirker, f.eks. den koptiske, syriske og armenske.

Samlende sett kan vi si at det som kom ut av de oldkirkelige diskusjoner og avgjørelser, var en tolkning av Kristi person som bekreftet hans enhet med Gud og hans enhet med menneskeheten uten at dette rev ham i to. Etter opplysningstiden er det særlig talen om Gud og det guddommelige som er blitt problematisert, og mange har villet nøye seg med å betrakte Jesus som det ideale eksempel, det fullkomne menneske – moralsk og/eller religiøst.
Jesusforskningen

Letingen etter den historiske Jesus og det kritiske spørsmål om hvordan han forholder seg til dogmenes Kristus, hører også vår tid til. Vi regner med tre forskningsbølger:

Jesusbildet i den liberale teologi ved århundreskiftet var preget av en humanistisk og etisk kulturoptimisme. Særlig var man interessert i Jesu indre liv og hans religiøse personlighet. A. Schweitzer holdt i 1906 et skjellsettende oppgjør med Jesu-liv forskningen, som han hevdet gav et bilde av forskernes ønsker for Jesus, mer enn av Jesus selv. Først i 1950- og 1960-årene kom spørsmålet for alvor tilbake gjennom det som kalles The new quest. Denne nye søken etter den historiske Jesus hadde en utpreget eksistensialistisk profil, og var opptatt av det som ble kalt den implisitte kristologi i Jesu myndige fremtreden og forkynnelse. I 1980-årene tales det om The third quest som vektlegger sosiale perspektiver og trekker veksler på en mer variert historisk kunnskap om den tid og det samfunn Jesus levde i. Den historiske Jesus forankres og forklares i en helt spesifikk sosial og religiøs sammenheng. Her finnes også frigjøringsteologiske og feministiske tolkninger. På kirkelig side er forskernes resultater ofte blitt møtt med avvisning fordi de hevdes å så tvil om det som har vært regnet som trossannheter.

Mange moderne teologer har fortsatt å reflektere over inkarnasjonens mysterium, hva det kan innebære å tro at Jesus Kristus var et gudmenneske; Gud kommet i kjød på et bestemt sted, i en bestemt tid, i en konkret livshistorie. Det er tilknytningen til denne person og denne historie som, uansett hvordan de definerer den, forener alle kristne kirker.

85.165.40.146

2711:
Navn: Bibelgruppa Hellige Jenter
Dato: 17.01.2016 - 11:00
Bosted: Oslo
Hjemmeside: helligerenejenter.no
Melding: Hei kjære alle Gudselskere og kristendomselskere - vi takker så meget for at han som driver herregud.com har blitt renset i Jesu blod og blitt en kristen!!! Det gleder oss. Som takk tilbake viser vi her søndagens preken, hygg deg mens du drikker en kopp ren te uten sukker.

Og Moses ble hyrde for småfeet til Jẹtro,+ presten i Mịdjan, som han var svigersønn til.*+ Mens han drev småfeet mot vestsiden av ødemarken, kom han til slutt til den sanne Guds fjell,+ til Họreb.+ 2 Da viste Jehovas* engel seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk.+ Og mens han så på, se, da brant tornebusken med ilden, og likevel ble tornebusken ikke fortært. 3 Da sa Moses: «La meg bare bøye av så jeg kan se nærmere på dette storslåtte fenomenet, hvorfor tornebusken ikke brenner opp.»+ 4 Da Jehova* så at han bøyde av for å se nærmere på dette, ropte Gud straks til ham midt inne fra tornebusken og sa: «Moses! Moses!» Da sa han: «Her er jeg.»+ 5 Så sa han: «Kom ikke hit bort. Dra sandalene av dine føtter, for det sted du står på, er hellig grunn.»+ 6 Og han sa videre: «Jeg er din fars* Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.»+ Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på den sanne Gud.* 7 Og Jehova tilføyde: «Jeg har virkelig sett nøden hos mitt folk, som er i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av dem som driver dem til arbeidet; for jeg kjenner godt til de smerter de lider.+ 8 Og jeg skal nå stige ned for å utfri dem av egypternes hånd+ og for å føre dem opp fra det landet til et land som er godt og vidstrakt, til et land som flyter med melk og honning,+ til kanaaneernes og hetittenes og amorittenes og perisittenes og hevittenes og jebusittenes område.+ 9 Og nå, se, Israels sønners rop har nådd meg, og jeg har også sett den undertrykkelse egypterne undertrykker dem med.+ 10 Så kom nå og la meg sende deg til farao, og før mitt folk, Israels sønner, ut av Egypt.»+ 11 Men Moses sa til den sanne Gud: «Hvem er jeg, siden jeg skulle gå til farao, og siden jeg må føre Israels sønner ut av Egypt?»+ 12 Til dette sa han: «Fordi jeg skal vise meg å være med deg;+ og dette er det tegn du skal ha på at det er jeg som har sendt deg:+ Etter at du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene* den sanne Gud på dette fjellet.»+ 13 Moses sa likevel til den sanne Gud: «Sett at jeg nå kommer til Israels sønner og jeg sier til dem: ’DERES forfedres Gud har sendt meg til dere’, og de sier til meg: ’Hva er hans navn?’+ Hva skal jeg da si til dem?» 14 Da sa Gud til Moses: «JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE HVA JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE.»*+ Og han tilføyde: «Dette er hva du skal si til Israels sønner: ’JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE har sendt meg til dere.’»+ 15 Da sa Gud enda en gang til Moses: «Dette er hva du skal si til Israels sønner: ’Jehova, DERES forfedres Gud, Abrahams Gud,+ Isaks Gud+ og Jakobs Gud,+ har sendt meg til dere.’ Dette er mitt navn til uavgrenset tid,*+ og dette er mitt minnenavn* fra generasjon til generasjon.+ 16 Gå av sted; og du skal samle Israels eldste,* og du skal si til dem: ’Jehova, DERES forfedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg+ og sagt: «Jeg vil sannelig rette min oppmerksomhet+ mot dere og mot det som blir gjort mot dere i Egypt. 17 Og derfor sier jeg: Jeg skal føre dere opp fra den nød+ egypterne påfører dere, til kanaaneernes og hetittenes og amorittenes+ og perisittenes og hevittenes og jebusittenes land,+ til et land som flyter med melk og honning.»’+ 18 Og de skal visselig lytte til din røst,+ og du skal gå til Egypts konge, du og Israels eldste, og dere skal si til ham: ’Jehova, hebreernes+ Gud, har satt seg i forbindelse med oss,+ og nå vil vi gjerne dra tre dagsreiser ut i ødemarken,* og vi vil ofre til Jehova vår Gud.’+ 19 Og jeg — jeg vet godt at Egypts konge ikke kommer til å gi dere lov til å dra uten ved en sterk hånd.+ 20 Og jeg vil måtte rekke ut min hånd+ og slå Egypt med alle mine underfulle gjerninger som jeg skal gjøre i dets midte; og deretter kommer han til å sende dere ut.+ 21 Og jeg vil la dette folket finne velvilje for egypternes øyne; og når dere drar av sted, skal det i sannhet vise seg at dere ikke drar tomhendt.+ 22 Og hver kvinne skal be sin nabokone og kvinnen som bor som fremmed i hennes hus, om å få gjenstander av sølv og gjenstander av gull og kapper, og dere skal legge dem på DERES sønner og DERES døtre; og dere skal ta bytte fra egypterne.»+
85.165.40.146

2710:
Navn: kristen kvinne
Dato: 17.01.2016 - 10:56
Bosted: paradis
Hjemmeside: kristenhansen.no
Melding: Jeg har svettelukt (tror det bare er under armene) som ødelegger klær etter bare et par gangers bruk. Vaskemaskinen klarer altså ikke å ta knekken på lukta. Normal svettemengde, men det er altså noe med lukta som ikke er rett. Dusjer hver dag, skifter klær hver dag og er renslig, og dette begynner å bli et sosialt problem for meg og store kostnader med stadig nye klesinnkjøp. Er 168 høy og veier 85 kg, så jeg veier for mye, noe jeg jobber aktivt med for tida. Første gang jeg merket problemet var under mine to svangerskap. Da var lukta mer ekstrem enn den er nå. Det har fått meg til å lure på om dette er noe hormonelt. Har normalt kosthold og kjenner ikke til noen matintoleranser. Hva bør jeg få sjekka ut?

Kvinne, 39 år
85.165.40.146

2709:
Navn: Norsk Kviseforening
Dato: 17.01.2016 - 10:54
Bosted: Porsgrunn
Hjemmeside: kvisesaft.no
Melding: Mange plages med kviser og uren hud. For noen er problemet over når man er ferdig med puberteten, for andre igjen varer kvisene langt inn i voksenlivet også, skriver klikk.no.

Fortvilende er det like fullt, for de aller fleste av oss drømmer jo om myk, pen og plettfri hud.

Kjerringråd, kremer og medisinske behandlinger, det finnes mange måter å prøve og kvitte seg med kvisene på, men slett ikke alt er like effektivt. Vi vet at kosthold og gener spiller en rolle når det kommer til kviser, men de lærde strides også om hvorfor man får kviser, og hvordan man best behandler problemet.

Men der hvor vi pøser på med kremer på huden for å prøve å fjerne kvisene, der har kineserne i lenge forsøkt å finne ut hva som skjer på undersiden av huden for å forklarer hvorfor man får kviser.
Facemapping

I Asia, spesielt innen kinesisk medisin, har man i århundrer behandlet kviser ut fra teorien om at det er en direkte korrespondanse mellom indre organer og ulike soner i fjeset ditt. Kineserne mener at en av hudens viktigste oppgaver er å formidle tilstanden til kroppens organer, og metoden med å analysere ansiktets soner for å finne ut hva som skjer inne i kroppen er både akseptert og benyttet innen tradisjonell kinesisk medisin.

- Facemapping som teori er i dag en kombinasjon av tradisjonell kinesisk medisin og moderne dermatologi, forklarer forsker og utdanningsleder ved International Dermal Institute i Australia, Emma Hobson, til det populære skjønnhetsnettstedet Popsugar.
85.165.40.146

2708:
Navn: Gandhi Club Oslo
Dato: 17.01.2016 - 10:52
Bosted: Oslo
Hjemmeside: gandhiclub.no
Melding: Hinduismen er en av verdens eldste religioner. Den vokste gradvis fram i India gjennom flere årtusener (over 3000 år gammel). I hinduismen finnes det heller ingen grunnlegger, felles trosbekjennelse og de har heller ikke et felles religiøst overhode. Hinduismener som helhet ikke organisert som kirke. Det har blitt sagt at det ikke er en religion, men mange forskjellige, som har noen viktige begreper til felles. Hinduene selv regner hinduismen som én religion med mange retninger.

Ordet hindu betyr egentlig inder. Hinduismen er altså indernes religion, man kan nesten kalle den for Indias nasjonalreligion, men siden det er så mange språk og folkeslag der, blir det vanskelig.

Det bor ca.900 millioner hinduer i verden i dag. De aller fleste av dem bor i India, der over 80% av befolkningen er hinduer. Hinduismen er også den dominerende religionen i Nepal(her er hinduismen statsreligion), i Bangladesh (ca. 12mill.), i Surinam, i Punjab, Malaysia, deler av Indonesia, og på Sri Lanka (ca. 2mill.). I Vesten finnes det også bevegelser som har utgått fra hinduismen (f.eks. Hare-Krishna bevegelsen).

I Norge bor det også hinduer, de fleste kommer fra India og Sri Lanka. Det bor ca. 8000 mennesker med hinduisk bakgrunn i Norge. Mange av de indiske hinduene har siden 1988 vært organisert i Sanatan Mandir Sabha på Slemmestad. Her er et tempel innredet i en bygning hinduene har kjøpt. I tempelet finnes det bl.a. statuer av Ganesha, Rama, Sita, Krishna og Rada.

Hellige tekster
Det finnes to hovedtyper av de hellige tekstene; det er de som er hørt -shruti, og det som er husket-smriti.

Smriti - det som er husket
Disse tekstene har mennesker som forfattere. De to mest sentrale tekstene i hinduismen er Mahebharata og Ramayana.

Ramayana, dateres til ca. 400-200 f.Kr. Dette skjer (kort fortalt): Rama (Ram) er kongesønn og gifter seg med Sita. Han blir forvist til jungelen i 14år. Sita følger med ham, selv om det er mange farer i jungelen. Sita blir røvet av den grusomme menneskeetende demonen Ravana. Med hjelp fra apenes hærfører, Hanuman, greier Rama å befri Sita. Det viktigste budskapet i Ramayana dreier seg om rett moralsk oppførsel, dharma.

Mahabharta, er den lengste av de to tekstene og er datert til ca. 400 f.Kr. 400 e.Kr. I løpet av disse 800 årene har det kommet til nye deler og nå består disse tekstene av 100 000 doble verslinjer, og er den lengste sammenhengende teksten man kjenner i verden. Den handler om kampen mellom to grener av samme slekt, som fører til slektens undergang.

Shruti - det som er hørt
Vedaene er betegnelsen på fire store tekstsamlinger, som er forfattet på sanskrit, gudenes hellige språk. De er datert til 1500-800 f.Kr. Ordet veda betyr kunnskap eller viten. Hinduene mener at vedaene er blitt åpenbart for hellige menn direkte fra Gud. Setninger og formler fra vedaene brukes ved religiøse ritualer i templene og i hjemmene. Upanishadene kalles den siste tekstsamlingen som tilhører vedaene. Datert til ca. 800-400 f.Kr. Her møter man tanken om at atman, sjelen, i mennesket er en del av braman. Det er ved virkelig kunnskap om at atman er en del av braman, at samsara, gjenfødelsen, vil stoppe. Den kunnskapen kan man nå ved yoga og meditasjon.

Vedaene ble ikke skrevet ned før i moderne tid. Det er prestene, braminene, som har hatt ansvaret for den muntlige overleveringen gjennom over 2000 år.

Den eldste skriftsamlingen heter Digrigveda.

Både Mahabharata og Ramayana har fått stor kulturell betydning gjennom fortellinger, sang, dans, teater og film.

Hinduiske høytider

Holi- en todagers vårfest

Janmashtami- fest til ære for Krishna i august/ september

Dashehra- tidagersfest i september/ oktober

Divali- en lysfest

Nyttår

Tempelfester blir holdt en gang om året.

Gudene
Hinduene tror at guddommen er en kraft som går igjennom alle ting i alt levende. Denne kraften kalles Braman, den finnes i alt. Braman er guden, eller kraften som skaper universet, opprettholder og ødelegger det når tiden er inne. Det er også en annen oppfatning av braman og det er at . Dette betyr at mennesket ikke kan beskrive brama, uansett hvilke ord man bruker.

I hinduismens skrifter, fortelles det om mange guder. De fleste gudene ser ut som mennesker, noen ser ut som dyr og noen har en kropp som er delvis menneske og delvis dyr. Noen guder tilhører samme familie, andre har lite med hverandre å gjøre. Alle gudene samles på det hellige Meru- fjellet, men mange har også boliger andre steder.

I hinduismen finnes det ca. 330 millioner guder. De tre viktigste er:
BRAHMA= skaperen
VISHNU= bevareren
SHIVA= ødeleggeren, legger grunnlag for nytt liv.

Andre populære guder er:
GANESHA= elefantguden, gud for læring og kunnskap
HANUMAN= apeguden, heltemot

85.165.40.146

2707:
Navn: India Football Leauge
Dato: 16.01.2016 - 23:53
Bosted: India Tandoorii Land
Melding: Eat chicken Soup - good for you.


85.165.28.237

2706:
Navn: Stålkameratene Fotball
Dato: 16.01.2016 - 23:51
Bosted: Indre Tromsdalen
Hjemmeside: staalfotball.no
Melding: Stålkameratene ruler på fotballbanen!

Stålkameratene ruler på fotballbanen!

Stålkameratene ruler på fotballbanen!

Stålkameratene ruler på fotballbanen!

Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!

Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!

Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!

Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!


Stålkameratene ruler på fotballbanen!





85.165.28.237

2705:
Navn: Rosenborg Ballklubb
Dato: 16.01.2016 - 23:47
Bosted: Trondheim
Hjemmeside: rbk.no
Melding: Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenborg

Rosenbor

Rosenbo

Rosenb

Rosen

Rose

Ros

Ro

R

Heia RBK!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
85.165.28.237

2704:
Navn: brann.no
Dato: 16.01.2016 - 23:45
Bosted: Hordaland
Hjemmeside: brann.no
Melding: Gullet skal hem!!!!!

Heia Brann!!!!!!!!!!!!!!!
85.165.28.237

2703:
Navn: herregud.com
Dato: 16.01.2016 - 23:43
Bosted: helvete
Hjemmeside: herregud.com
Melding: Ønsker alle en riktig God Jul og et godt nytt år. Bedre sent enn aldri.

Ellers kan anbefale finn.no for salg og kjøp av god bjørkeved, tørr og fin til komfyr og peis.
85.165.28.237

2702:
Navn: Klokkemaker
Dato: 16.01.2016 - 23:41
Bosted: Ulvik Saugård
Melding: Vi ser frem til påskeferie - da blir det mye skigåing i Alpene
85.165.28.237

2701:
Navn: Manchester United
Dato: 16.01.2016 - 23:40
Bosted: Pakistan
Melding: allah krever ditt blod

heia United
85.165.28.237

2700:
Navn: Petter Northug
Dato: 16.01.2016 - 23:37
Bosted: Trondheim
Melding: Eg er god
85.165.28.237

2699:
Navn: vinter
Dato: 16.01.2016 - 23:37
Melding: det snør
85.165.28.237

2698:
Navn: aftenprofeten
Dato: 16.01.2016 - 23:36
Bosted: london united
Melding: kjøpa kjøpa jag hør inte annat

85.165.28.237

Skriv melding
Tilbake
Fram
Antall innlegg: 4197
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
269
270
271
272
273
274
275
276
277
278
279
280
På forsiden nå:
Opphavsrett © 1999-2019 Herregud.com | Kontakt: redax@herregud.com