Svar
Aktive innleggMedlemslisteSøkHjelpRegistrer degLogg inn
Svar
 Herregud.forum >Diskusjoner >Kristendommen > Svar
EmneInnlegg: Moral

Rediger melding
Navn:



Melding:
   Aktiver Forum Koder til å formatere meldinger
Uregistrerte brukere kan ikke ha linker i sine meldinger. Inneholder innlegget ditt en eller flere webadresser vil det ikke bli lagret. For registrerte brukere er det ingen begrensning.
Unik Sikkerhetskode:
Code Image - Please contact webmaster if you have problems seeing this image code Load New Code
Vennligst tast inn koden nøyaktig slik som på bildet.
Cookies må være tillatt i din nettleser.

Melding
Innlegg: Moral
Publisert: 10.Mar.2008 kl. 04:34 Av Mr E
Mine meninger angående moral er ganske kynisk og noe de fleste mennesker blir støtt av, da de fleste forsøker å overbevise andre mennesker om å ha en type moral, og ønsker en type moral som ikke kan bevises objektivt.

Religiøse som ikke-troende har ikke moral annet enn subjektiv moral. For religiøse er det kanskje verst. De som velger å følge regler for å unngå helvete eller for å få en fribillett til himmelen, kan ikke sies å være moralske i det hele tatt. Moral, om slikt eksisterer, må komme fra ens valg uten at man har frykt for straff eller ønske om belønning. I tillegg til dette kan man spørre seg hvorfor kristne ikke følger det som faktisk står i bibelen når de har slik tro på Guds ord. I stor grad er de fleste holdninger og moralske innvendinger fra kristnes side, meninger de allerede har, men som rettferdiggjøres ved at de støtter de til Bibelen - ei ”hellig bok.” Hadde de virkelig fulgt bibelen, kunne de ikke eksistert sammen med andre mennesker i det 21 århundret. De bruker en fane-strategi, og det er selvbedrag.

Den eneste type moral er den man selv holder. Det eksisterer ikke noe rett og galt. På den andre siden er Immanuel Kant’s regel også til dels gjeldende: "Act only according to that maxim whereby you can at the same time will that it should become a universal law."

Det koker med andre ord ned til den gyllne regel. For at man skal slippe å vokte ens egen rygg til en hver tid, anerkjenner man alle medmenneskers rett til å mene hva de vil og gir friheten til staten. Dette er den strategien som gir de fleste mennesker det beste resultatet. Men slikt demokrati kan ikke bevises som objektivt riktig på noen måte. Det de fleste ikke forstår angående demokrati, er det faktum at man kan ta tilbake ens rett til å yte vold til en hver tid. Voldstrussler er ikke del av det man kan ytre innen et demokrati, da dette opphever muligheten for diskurs. Dreper man meningsmotstanderen har man ikke en diskusjon, som er hele poenget med demokrati. Det betyr at de som ikke greier å forstå dette er fredløse i alles øyne. Det kan objektivt bevises, naturens lov er, når det kommer til stykket, det eneste som gjelder. Tar man tilbake denne retten kan man derimot fortsatt bli sanksjonert av staten, men staten omfavner også i stor grad selvforsvar om det er det man begrenser det til. Men man kan ikke objektivt bevise at man ikke har rett til å ta tilbake ens frihet til å gjøre hva en vil.

Moral er ikke annet enn subjektive meninger. Det som blir anerkjent som moralen i et samfunn er oftest de normene de fleste anerkjenner. Dette er det mest tåpelige og misvisende angående moral. Moral er ikke det samme som institusjonaliserte normer. Men for noen individer uten den minste evne til selvrefleksjon er det ofte det samme.

På dette forumet er akkurat slike normer som blir anerkjent som moralske regler med en skjenket iboende respekt, det som blir diskutert. Med andre ord er det snakk om: Religioner og reglene tilhengerne av disse forfekter som "moral". Man finner det over alt. Motstand mot homofilt ekteskap, forbud mot polygamisters rett til det samme. Begrenset alkoholsalg om kvelden her jeg bor, uten at det kan bevises at det har en praktisk nytteverdi. Dere vet alle hva jeg snakker om. Alt dette er, etter min mening noe som i stor grad vitner om manglende sjelsevner, et forkvaklet menneskesyn, fraværende evne til filosofisk refleksjon, og et ønske om å styre andres "moral," noe som på ingen måte hører hjemme i et demokrati.

I stor grad føler jeg meg presset til å ta tilbake retten min til å gjøre hva jeg føler for. Men alt koker ned til den sterkestes rett og hva man kan gjøre og hva man ikke kan gjøre. Så religiøse skrullinger som sprer om seg med absurditeter skal få være i fred inntil de starter med drap og krever fengselstraff for brudd på moralen de forfekter. Inntil det skal jeg bruke pennen.

Med det jeg har forklart, kan vi gå til det neste steget. Når man ser på all den idiotien av normer og moralske holdninger man finner i samfunnet vårt, kan man ganske enkelt konkludere med at de fleste her i verden er IDIOTER. De fleste vet ikke en gang hvorfor de mener det de mener er det rette. Dere kan se dette alle som en om dere er i besittelse av det fantastiske verktøyet å være selvrefleksiv - en av hovedgrunnene til at jeg er på dette forumet, da de fleste her har det i større eller mindre grad.

Om noen mener de kan moralisere over meg i et kvasi-demokrati og påstå at deres moral skal gjelde for meg som for dem, vil jeg gjerne ha tilbake retten min til å gjøre det samme. Demokrati er basert på prinsipper først og fremst, ikke på flertallets mening. Forbud mot prostitusjon er et godt eksempel på et slikt brudd med prinsippene. Vi lever i et kvasi-demokrati der et slikt forbud vil være et tilbakesteg for demokratiet, og det vil i hovedsak komme fordi kunnskapsnivået angående prinsippene i demokratiet hos de fleste er så til de grader fraværende at det er meg et under at de greier å gjennomføre hverdagen med slike pragmatiske hykleriske standpunkter de har.

Når enkelte religiøse og ideologiske grupper får gjennomslag for sine absurde moralske holdninger, fører dette til intet annet enn at vi i stor grad forsøker å utrydde det, da det er det nærmeste man kan komme objektiv moral. Men per definisjon lever vi i et kvasi-demokrati. Det er den sterkester rett som gjelder, det er de absurde meningene som bryter med prinsippene som får gjennomslag. Det er moraliserende mennesker som styrer og dømmer over de som mener og utfører gjerninger som ikke er til skade for andre. Vi lever i selvbedrag i stor grad. Diskusjonen om hva som er riktig og feil moral er fundamentet for dette selvbedraget. Det eksisterer bare ett prinsipp angående moral, og det er: Ikke moraliser over mennesker der ingen kommer til skade. Gjør man det bør man forvente en kniv i ryggen til en hver tid. Man er med det en forræder av den avtale man indirekte signerte ved å forvente fred. En hyklerisk forræder uten integritet som ofte gjemmer sin moral bak statens anerkjennelse gjennom flertallet, men som ikke bør forvente annet enn en kniv i ryggen fra de som blir krenket. Den moraliserende gir denne retten i det øyeblikket han tar den fra de han krenker. Det er moral og det nærmeste man kommer objektiv moral. Man kan ikke si man støtter demokratiets prinsipper, for så å bryte med dem. Det er umoralsk og da skal umoral være moralen som er gjeldende, også mot dem.


Redigert av Mr E - 10.Mar.2008 kl. 04:44