Svar
Aktive innleggMedlemslisteSøkHjelpRegistrer degLogg inn
Svar
 Herregud.forum >Diskusjoner >Kristendommen > Svar
EmneInnlegg: Moral

Rediger melding
Navn:



Melding:
   Aktiver Forum Koder til å formatere meldinger
Uregistrerte brukere kan ikke ha linker i sine meldinger. Inneholder innlegget ditt en eller flere webadresser vil det ikke bli lagret. For registrerte brukere er det ingen begrensning.
Unik Sikkerhetskode:
Code Image - Please contact webmaster if you have problems seeing this image code Load New Code
Vennligst tast inn koden nøyaktig slik som på bildet.
Cookies må være tillatt i din nettleser.

Melding
Innlegg: Moral
Publisert: 10.Mar.2008 kl. 08:21 Av Mr E
Publisert første gang av Evangelisten

Kjaere Mr E

Jeg vil foerst gjerne avkrefte en hver paastand om at kristne gjoer gode ting kun fordi de frykter straff, eller ser fram til et paradis. En som virkelig kjenner Jesus og har et felleskap med Den Hellige Aand, oensker enkelt og greit ikke aa skade andre. Det er som om samvittigheten blir forsterket ti ganger, mens man faar en utrolig indre glede av aa gjoere gode ting. Det er derfor det heter aa bli "foedt paa ny", man faar liksom en helt annet natur paa innsiden!

Det er selvfoelgelig mulig aa tenke seg at det ikke finnes absolut moral, men jeg vil naa si at den er ekstensielt noedvendig. Det er vel ingen som paa alvor mener at fordoemmelse av barnemishandling eller voldtekt bare er en sosial konvensjon? Voltektsfolk rettferdigjoer selfoelgelig sine egne handlinger med sitt eget begjaer, men det betyr ikke at det ikke finnes noe inne I dem som forteller dem at det de gjoer egentlig er galt (populaert kalt samvittighet). Hvis du virkelig staar for det du sier, har du absolut ingen rett til aa ta hevn hvis noen dreper barna dine, voldtar kona di og brenner ned huset ditt, rett foran nesa paa deg. Du kan ikke si at det er galt, saa hevn eller tilgivelse vil vaere menigsloest. Du kan gjoere det samme tilbake, men motivasjonen kan ikke vaere hevn, fordi foelelsene av uretferdighet ikke eksisterer. Ja, naa faar jeg deg virkelig til aa hoeres kald og kynisk ut, men jeg tror egentlig at du inners inne tror at det finnes noe som er godt og noe som var ondt. Hvis ikke ville du prinsipielt aldri kunnet sette pris paa varme og kjaerlighet, for du ville ikke vite hva det var.

mvh Evangelisten


Ja, jeg er enig i det meste du her sier. Jeg argumenterer for det selv. Men man kan ikke si det er objektivt bevist.

Du snakker om voldtekt og drap på barn. I noen kulturer blir drap av barn utført med foreldrenes velsignelse, i form av ofring. I andre kulturer har slaveri og handel med kvinner etter hærtokt i stor grad ikke vært et nagativt fenomen i kvinnenes øyne. 200 000 år med slikt i naturen forankrer det ganske kraftig evolusjonelt. Den dag i dag er det på millioner med kvinner som ikke føler arrangert ekteskap som et problem, selv om det på ingen måte er noe annet enn kulturelt akseptert voldtekt.

Om moralen i samfunnet er slik at den godtar dette, er det ofte ok da vi blir hjernevasket til å være enig. Problemet er at du mener dårlig moral kommer av motstand mot den, og bra moral kommer av forkjempelse for den. Visst jeg er mot at kona blir voldtatt så er det bra moral i kraft av at jeg er mot det? Det betyr at om jeg er for, er det bra moral også?

I bunn og grunn er det jeg mener likegyldig. Kun når det mennesket som blir utsatt for fysiske krenkelser føler det som krenkelser, er det umoralsk, men bare subjektivt hos det individet, ikke objektivt i verden eller vitenskapelig. Noen ønsker å bli utsatt for absurditeter fordi vi er sosialisert til det. Det skjer hele tiden, mer enn du aner - og med deg like mye som med andre.

Når religiøse på den andre siden innfører lover som sier man skal steine utro kvinner og forby homofili, hindre at statlige verv blir gitt til ikke-religiøse etc., så er dette akkurat å basere moralen på hva andre mener fremfor individet det angår. Man kan såklart gjøre det, men må ikke forvente å få leve så lenge etterpå.

Moralsk riktighet er bare abstrakte ideer. Det som blir anerkjent som moral er derimot et resultat av hva folk anser som riktig, med andre ord, det som fungerer for at sameksistens skal fungere. Når folk føler urettferdighet eller oppdager at reglene er inkonsistente, forsøker de å forandre de. Forhåpentligvis vil alle moraliserende lover fjernest, slik som blasfemiparagrafen, forbud mot homofilt ekteskap etc.

De eneste lover som bør anerkjennes er de som straffer fysisk vold og overtramp. Men det er ikke objektivt bevist moral. Det er bare den beste måten å gjøre det på for å minske frekvensen av konflikter i samfunnet der alle blir sitt på som likeverdige av enkeltindivider - for at man skal slippe å vokte egen rygg til en hver tid. Det er alt det er. Brudd på dette er det nærmeste man kommer umoralsk, og det fra et mattematisk ståsted.

Eiendomslovgivning er også et interessant spørsmål. Er det moralsk riktig at en i Afrika som omtrent lever på ingenting, men har våpen, intelligens og kunnskap, å styrte en gård styrt av en rik person som ikke er intelligent nok til å forsvare eiendommen sin? Svaret er etter min mening: Ja. I bunn er vi egoistiske individer. Moral er bare et verktøy for selvrettferdiggjøring. Eiendomsrett er noe man må ta og opprettholde med makt, og det er den sterkestes rett. Arverett etc., er bare abstrakte ideer uten livets rett om man ikke kan forsvare dem.

Moral er bare et verktøy for å gjøre målet hellig. Forventer man respekt bør man først og fremst vise det fult ut selv, noe veldig mange religiøse har store problemer med.

Motivasjonen er aldri hevn. Motivasjonen er muligheten til å fjerne problemet så det ikke gjentar seg. Hevn er innen evolusjonspsykologi følelsen som utløser denne handlingen, da slike handlinger øker egen overlevelsesevne. Fjerner en trusselelement kommer man ut som vinner. Fenomenet moral er forklart med evolusjonslære etc. Tilogmed sjimpanser har "moral."

Redigert av Mr E - 10.Mar.2008 kl. 08:28