Svar
Aktive innleggMedlemslisteSøkHjelpRegistrer degLogg inn
Svar
 Herregud.forum >Diskusjoner >Kristendommen > Svar
EmneInnlegg: Moral

Rediger melding
Navn:



Melding:
   Aktiver Forum Koder til å formatere meldinger
Uregistrerte brukere kan ikke ha linker i sine meldinger. Inneholder innlegget ditt en eller flere webadresser vil det ikke bli lagret. For registrerte brukere er det ingen begrensning.
Unik Sikkerhetskode:
Code Image - Please contact webmaster if you have problems seeing this image code Load New Code
Vennligst tast inn koden nøyaktig slik som på bildet.
Cookies må være tillatt i din nettleser.

Melding
Innlegg: Moral
Publisert: 11.Mar.2008 kl. 14:02 Av Mr E
Publisert første gang av Evangelisten

Mr E kommer med noe tanker om akurat dette. Han mener vi gjoer noe "moralsk" for aa selvrettferdigjoere oss selv, for at ingen skal dolke oss i ryggen eller for aa kvitte oss med et problem. Denne slutningen bekrefter alikevel at det finnes urettferdighet og at umoral er et problem. Hvis vi kun gaar etter den sterkestes rett kan vi ikke klage over at det er saa mye dritt i verden, eller kan vi?

Naar det gjelder barneoffring som Mr E nevner, aapner dette for enda et interesant spoersmaal. Hvis dette er galt, isaafall hvorfor? Hvis det er foreldrene som kvitter seg med barna er det ingen som kan selvrettferdigjoere barna, og for folka det gjelder er det heller ikke et problem. Barna blir offer for den sterkestes rett, noe som ifoelge Mr E er helt greit. Ergo: barneofring er greit?


Ja, det er greit, men man må ta konsekvensene for det man gjør. Slik sett blir syke ritualer og krenkende kontrollerende regler ofte utryddet over tid, i sær i demokratier. Slikt er selvregulerende. Personlig finner jeg alt slikt kvalmende. Drap uten mening gir ikke mening. Men i en kontekst der det er nødvendig for egen overlevelse ser jeg ikke problemet. For meg er det relativt og kontekstavhengig. Det er jeg sikker på de fleste vil si om de står i driten selv.

Det som derimot er interessant er hvorfor mye av det folk burde oppfattet som krenkende, fortsatt holdes i hevd. For eksempel religiøses tåpelige demonisering av sex. Her er krenkelsen størst hos de som blir stigmatisert, sanksjonert og uthengt. Religiøse føler bare krenkelsen i form av moralsk panikk, irrasjonell panikk. Slike mennesker bør i grunn være glad for at ikke folk setter de fysisk på plass i større grad enn det som skjer. Moralisering er i grunn en form for mobbing. Og man sier i grunn fra seg retter til fritt leie når man mobber.

Publisert første gang av Evangelisten

Jeg har lyst til aa komme innpaa dette med religioese lover og regler (som flere av dere nevner) og kanskje ogsaa mitt eget syn paa moral, men jeg vil gjerne hoere deres tanker om dette foerst.


Få høre.