Svar
Aktive innleggMedlemslisteSøkHjelpRegistrer degLogg inn
Svar
 Herregud.forum >Diskusjoner >Kristendommen > Svar
EmneInnlegg: Moral

Rediger melding
Navn:



Melding:
   Aktiver Forum Koder til å formatere meldinger
Uregistrerte brukere kan ikke ha linker i sine meldinger. Inneholder innlegget ditt en eller flere webadresser vil det ikke bli lagret. For registrerte brukere er det ingen begrensning.
Unik Sikkerhetskode:
Code Image - Please contact webmaster if you have problems seeing this image code Load New Code
Vennligst tast inn koden nøyaktig slik som på bildet.
Cookies må være tillatt i din nettleser.

Melding
Innlegg: Moral
Publisert: 11.Mar.2008 kl. 21:20 Av Jona
På tross av livssyn så er de fleste her enige om at moral, i en eller annen form, subjektivt eller objektivt, er viktig for et samfunn.
Men når vi også i en stor grad er enige om hvordan samtiden vår definerer moralen vår.
Da begynner ting å gynge litt for meg..

For når vi ser hvordan vikingene voldtok, plyndret og drepte. Så er det vel ikke akkurat å bygge huset sitt på fjellgrunn når man definerer sine moralske standpunkter ut fra samtidens holdninger.
Vi har jo egentlig ingen anelse om vi bedriver de samme overgrepene mot folkegrupper idag.
Sex f.eks.
Det finnes absolutt en mulighet for at om 500 år vil de snakke om hvor forkastelig og ondt samfunnet var på denne tiden da vi oppfordret til et seksuelt utsvevende liv.
Og hvis man ikke skal definere moral som noe annet enn subjektiv mobbing så er dette like sannsynlig som hva som helst.

Mr E skriver at det ikke eksisterer noe rett og galt. Problemet er at da kan man ikke plutselig begynne å bli selektiv.
Da er gruppevoldtekter av barn ikke lenger galt. Drap uten grunn på uskyldige sivile er ikke feil.
Mennesker i seg selv er heller ikke da verdt noe. Hvis ikke de er sterkest selvfølgelig.
Mr E har rett til å ta livet mitt
fordi han er uenig med meg, men samfunnet har et rettssystem som ikke tillater det.
Allikevel forstår jeg det sånn at Mr E finner det provoserende at han ikke får definere sin egen samfunnsmoral.

Men rent menneskelig så reagerer jeg på denne dyrkingen av egosimen. Hvis jeg er blakk, og ser en gammel rik mann. Da kan jeg drepe ham og ta pengene hans.
Fordi han burde vært smartere enn å f.eks kose seg med en tur i parken.
Men selvfølgelig. Jeg ser at dette må være tankegangen til dem som ikke mener det finnes rett og galt.
Mr E sier at moral bare er et verktøy for å gjøre målet hellig.
Jeg kaller det ansvarsfraskrivelse på det aller aller sterkeste.

Også vil jeg bare såvidt kommentere dette eksemplet med døgnåpen alkoholservering.
Alkoholikerne som lider og kjemper hver eneste dag for å komme ut av det helvetet de lever i.
Ofrer du ikke dem en tanke??
Eller er du bare så sinnsykt selvopptatt at det er viktigere at du får tatt deg en pils kl fem på morgenen.
Jeg beklager sterke ord, men jeg kjenner jeg holder på å sprekke av sinne når jeg tenker på dette.

Å lese Friederich Nietzsche er, ettersom jeg oppfatter det, et typisk "tidlig student"-fenomen.
Men når man blir litt eldre, og gjerne får en familie, så ser man fort at denne tyske avdøde mannen har lite å tilføre til livet som det faktisk er.