Jeg gir Dimmu min uforbeholdne hengivenhet. Jeg liker også Cradle. Men å si at Cradle er svulstig er som å påstå at vannet er halvtørt. De er prester av pretensiøsitens paver, kongene av klisjeer. Og i helsike hvor de er skamløst spekulative. Deres fjortisfrieri er patetisk og ekkelt. Ta for eksempel liveshowene deres, med halvnake kvinner i bur. Som skapt for å tilfredsstille tenåringer som trenger noe å ronke over for sjette gang siden frokost.

Jeg skammer meg egentlig over at jeg ikke har integritet nok til å bestemme meg for å aldri høre mer på dette bandet igjen. Men jeg synes at noe av musikken deres sitter som en kule. Fex: Ghost in the fog, Born in a burial gown. De siste platene deres har jeg ikke giddet å sette meg inn i.

Redigert av Webmaster - 07.Feb.2007 kl. 23:52